Kirkens unike mulighet til å
forebygge seksuelle overgrep mot barn

HVA OM SEKSUALFORBRYTELSER MOT BARN ER FORVIRREDE OG PERVERSE UTTRYKK FOR LENGSELEN ETTER GUDDOMMELIG RENHET OG USKYLD?

Hva om det er sånn at vi mennesker er skapt med et hellig rom i dypet av oss, et rom fylt av lys og skjønnhet? Som springer ut fra en guddommelig kilde som bor i oss alle – uten unntak – og som varer evig?

Hva om lyset fra denne skaperkraften tydeligst kan sees i de aller minste blant oss, i barna? At vi i barnas øyne og væremåte skimter noe vi voksne alltid lengter tilbake til; en uskyldsren tillit til livet.

Hva om det først og fremst er barna som viser oss mysteriet ved det å være menneske; At uskylden i oss forteller noe langt viktigere om hvem vi er for Gud, enn hva skylden kan fortelle? At det er derfor Jesus sier at vi må bli som barn igjen, dersom vi vil forstå og kjenne hva Guds rike handler om.

Dette er et lite utdrag fra et foredrag jeg holdt på Litteraturhuset 24.10.22 i forbindelse med arrangementet «Det sårbare barnet».

Jeg er ordinert prest i Den norske kirke.
På vesentlige punkter bryter jeg imidlertid med kirkens lære.
Jeg tror ikke på en Gud vi må frykte. Vi er elsket på grunn av den vi er, ikke til tross
for den vi er. Vi er Guds barn uansett, og en gang vil vi igjen huske hvem vi er.
Når jeg fortsatt er i Kirken, skyldes det min tillit til Jesus, som er Kirkens fundament.

For vår skyld 

Boken er en selvbiografi og sakprosabok som kom ut i 2019. Den skal relanseres, se mer om dette i ”Refleksjoner over stillheten etterpå”, som er første kapittel i boken. Skyld står sentralt, men slik tittelen antyder, er skylden plassert i en ramme av omsorg og kjærlighet, slik Jesus lærte oss å gjøre.

Boken handler om

• Min livslange kamp for å komme til rette med mistanken om incest.
• Mitt behov for å være tro mot erkjennelser født i denne kampen, en kamp mellom lys og mørke.
• Min lengsel etter en Kirke som kan være til bedre hjelp i vårt strev. Som kan snakke mer troverdig om hva Gud er, og om hva det innebærer å være menneske skapt i Guds bilde. Hva mente egentlig Jesus når han sa ”Kom til meg, dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile”?